OCEAN REFLECTIONS

Med Ruth Elisiv Eke­land

lørdag 29 juni kl.14.00.

Utstillingsperiode: 29.06 – 04.08.
Åpningstider: Alle dager kl.12-18.

Ruth Elisiv Eke­land (f.1957, Far­sund, har bak­grunn fra aka­de­miet i Trond­heim, der hun var student fra 1978-82, deretter dro hun til Karls­ruhe i Tyskland og stu­der­te vi­de­re som mes­ter­elev hos Per Kirkeby. Hun var i fle­re år bo­satt i Ber­lin, hvor hun ble til­delt et postgraduert DAAD-sti­pend.

De tid­lig­ste ar­bei­de­ne hun stil­te ut vis­te spor av im­pul­ser fra den form for or­ga­nisk ab­strak­sjon Kir­ke­by re­pre­sen­te­rer. Bil­de­ne ut­mer­ket seg gjen­nom en fri pen­sel­fø­ring der ty­de­li­ge, kalli­gra­fi­ske tegn sto i kon­trast til mer sum­ma­ri­ske be­hand­le­de par­tier av far­ge­mas­ser. Kom­po­si­sjo­nen hvil­te på en har­mo­ni­se­ring av et rikt spek­ter av ele­men­ter.

Alle­rede i Eke­lands tid­lige ar­bei­der, la man merke til et ko­lo­ris­tisk ta­lent som kom­mer fullt ut til sin rett gjen­nom det stram­me, geo­me­tri­ske form­språket hun nå ar­bei­der i.

Eke­land byg­ger sine bilder på kom­plekst og stramt vis. En fo­ku­sert grund­ig­het pre­ger hen­nes pro­duk­sjon. En serie­tan­ke­gang lig­ger del­vis til grunn, men denne er ikke ab­so­lutt. Det er like­vel en slags fort­set­tel­se som fin­ner sted fra bilde til bilde. Ma­le­rie­ne er rene og fy­sisk ma­te­riel­le en­ti­te­ter, sær­lig i kraft av sin rens­kårne far­ge­bruk. I till­egg til det­te har de og­så et mu­lig spil­le­rom som for­mid­le­re av indre for­bin­del­ser, for­nem­mel­ser og nyan­ser. En mu­si­ka­li­tet i bil­le­drom­met gjør seg med det­te gjel­den­de. Mo­du­len og se­rien kan stå for en re­gel­bun­det­het per se, men kan og­så al­lu­de­re til mu­si­kalsk kom­po­si­sjons va­ri­an­ter over et tema. Hver stør­rel­ses­or­den kan bi­dra til va­ri­a­sjon i tem­po. Siden Eke­land ope­re­rer med de­ler frem­for git­te for­ma­ter, får ar­bei­de­ne ver­di og vi­de­re po­ten­sial som noe teo­re­tisk sett uav­slut­tet. Det strengt be­gren­se­te ut­val­get av vir­ke­mid­ler gjør at gjen­ta­gel­sen blir vik­tig i per­sep­sjo­nen av dis­se ar­bei­de­ne. Ryt­men in­vol­vert i dis­se av­vei­in­ger frem og til­ba­ke, samt man­ge­len på et to­talt over­blikk, ska­per en an­spent streng som mot­ar­bei­der et sta­tisk utt­rykk.

Far­ge­val­get hos Eke­land er ikke opp­lagt, men rekke­føl­gen vokser frem på grunn­lag av en grun­dig pro­ses­su­ell ut­vel­gel­se. Far­ge­ne knyt­tes di­rek­te til ab­strak­te fo­re­stil­lin­ger som ska­per en be­ve­gel­se mel­lom øye­blik­ket, på den ene siden, og for­ti­den eller en tenkt frem­tid, på den andre. Far­ge­ver­die­ne blir kan­skje ube­skri­ve­li­ge, på samme måte som min­ner man ikke kla­rer å hol­de fast ved og som glip­per unna opp­lø­ses, men ikke helt. Far­ge­ne er til ste­de rett fo­ran deg, men er de sett før; hvor og når? Hvor­for er de der? Eke­lands ar­bei­der er i ut­gangs­punk­tet i ba­lan­se, i den for­stand at far­ge­ele­men­te­ne er like­stil­te. Like­vel får de i prak­sis for­skjel­lige virk­nin­ger. Der vi kan spore en gjen­klang av hennes tid­li­ge­re ar­bei­der, er i den per­son­li­ge hånd­skrif­ten som kom­mer til utt­rykk i måten hun legger far­ge­stof­fet på, den rike be­ar­bei­ding av stoff og ko­lo­ritt. De fy­sis­ke gli­pene som opp­står i møtet mellom at­skilte fiber­plater under­stre­ker ele­men­te­nes ob­jekt­ka­rak­ter.

Ruth Elisiv har selv understreket behovet for å definere en dimensjon av sanselighet i forbindelse med arbeidene sine og da blir det nærliggende å sitere Thomas Aquinas som skal ha sagt: Nihil est in intellctu- quod non prius fuerit in sensu! – med andre ord på rett frem norsk: der er ingenting i din forstand som ikke først er erfart via sansene.

Velkommen!